Gudenes hus

Kornkamrene utviklet seg altså til å bli tilbedelseshus og med det utviklet prestestanden seg. Ikke overaskende er det da også i Mesopotamia at idèen om èn Gud utvikler seg. Tidligere tiders mytologi hadde som kjent et mylder av guder.

Monoteismen, eller idèen om èn altoverskyggende Gud, utviklet seg av naturlige årsaker. Med det bofaste bondesamfunnet i utvikling og overskudd i samfunnet oppstod behovet for lover og regler, men hvem skulle ha autoritet til å sette lovene ut i livet? En gud selvfølgelig. I mytologien hadde de ulike gudene ofte krangler og konflikter med hverandre, men skulle menneskene i et samfunn holdes sånn någen lunde i tømmene var det behov for en sterk autoritet. Den altoverskyggende guden regjerte alene og fortalte menneskene, via prestene, hvordan de skulle leve og forholde seg til hverandre og hverandres eiendom. Snart var ikke kornkamrene hverken egnet eller store nok til å romme Guden, dermed var et nytt skritt i arkitekturhistorien tatt; mennekset begynte å bygge templer.

Som en liten digresjon kan det her nevnes at Mesopotoamia på denne tiden ikke bare utviklet et overskudd av korn, men også av mennesker. Mange familegrupper og klaner utvandret. Et familieoverhodet som tok med seg sin klan ut på vandring het Abraham. Med seg nordvestover tok han også tanken om èn Gud og her har vi begynnelsen av Det Gamle Testamentet.

Ved siden av kongeborger og palasser, var det templer som skulle føre an i utviklingen av byggeteknologi og arkitektur i årtusenene som fulgte. Med templer innkluderer vi alle religioners gudshus. Mange templer, borger og palasser som står den dag i dag er over 2000 år gamle. Heldigvis lever vi i en tid hvor restaurering av slike bygg er opplagt, men vi skal nå sette beina på jorda igjen og se på gamle bygg i våre egne omgivelser.

preview_COLOURBOX1256335