Funksjon og skriftspråk

 

Europas historie begynner på mange måter i dagens Irak, altså det området som historikerne ofte kaller Mesopotamia (mellom elvene). For ca. 5000 år siden skjedde det en befolkningseksplosjon i områden mellom og rundt elvene Eufrat og Tigris og grunnen var en mutasjon i villkornet som gjorde at et plante som bygg ga opp til 6 ganger så mye korn per strå enn tidligere. Med overskuddet av korn kom behovet for å lagre kornet.

 

I disse jorbrukssamfunnene hadde det tidligere ikke vært behov for felles bygninger, nå ble det nødvendig å bygge kornlagre og når flere bønder delte et kornlager ble det behov for å holde orden. I denne sammenhengen ble det første skriftspråket utviklet og det begynte med enkle tegn som fortalte om hvilken bonde som hadde hvor mye korn i lageret. Vi ser altså at behovet for lagringsplass utviklet både arkitektur og skriftspråk. Eller for å si det på en annen måte; et overskudd i samfunnet la grunnlaget for utvikling både teknologisk og kulturelt.

 

Nå har det seg slik at mennesker har en tendens til å komme sammen i bygninger hvor de også har noe til felles og kornlagrene i Mesopotamia ble da også snart samlingssteder, noe som ga oppsynsmennene av kornlagrene en viss stilling og makt i samfunnet. Oppsynsmannen hadde flere fordeler, han var den første som lærte seg skriftspråk og han førte oversikt over bøndenes økonomi (korn var den tiden økonomi). Skulle en bonde låne korn av fellesskapet, eller av en anne bonde, var det oppsynsmannen som sørget for transaksjonene og holdt oversikt. Vi ser altså konturene av den første banken. Hos oppsynsmannen kunne det ordnes kreditt og tas opp lån, lignende forbrukslån, og dette økte hans makt og innflytelse i samfunnet.

 

Kunnskap har alltid vært makt og med skrive og leseferdigheter sammen med hans kontroll over samfunnets økonomi ble oppsynsmannen snart en samfunnsleder. Da kornkamrene også ble brukt som forsamlingslokale kan man jo bare tenke seg til hvem som ble presten!

 

preview_COLOURBOX7535081